I dag er ishavsfareren og fangstmannen Paul Bjørvig (1857–1932) fra Tromsø dagens nordhelt. Han deltok på en rekke ekspedisjoner til Arktis og Antarktis i årene rundt 1900, og gjennomførte flere overvintringer i polarområdene under strabasiøse forhold. Han drog på Ishavet for første gang som 13-åring med sin far til området ved Novaja Zemlja. I 1894 ble Bjørvig hyret på amerikaneren Walter Wellmans første nordpolsekspedisjon. Ekspedisjonen gjorde flere forsøk på å gå over isen fra Svalbard, men kom ikke langt og skipet Ragnvald Jarl ble skrudd ned i isen ved Waldenøya. I 1898 fulgte han Wellman på en ny nordpolsekspedisjon, denne gangen fra Frans Josef Land. Bjørvig og Bernt Bentsen (en av Nansens Fram-mannskaper) ble satt til å overvintre på Kapp Heller. Her måtte de to overvintre under forferdelige forhold i en fuktig og iskald stein- og torvhule med et minimum av utstyr. Bentsen ble syk og døde. Bjørvig hadde da pleiet ham og holdt humøret oppe så godt han kunne. Frem til avløsning beholdt han sin døde kamerat i soveposen hos seg, for at isbjørn og rev ikke skulle skjende liket. Hans dagbok vitner om hans rolige og sindige natur og indre krefter gjennom hele det fryktelige oppholdet. I 1910 deltok han i grev Zeppelins ekspedisjon til Svalbard, og 1911–13 reiste han til Antarktis med en ny tysk ekspedisjon på skipet Deutschland, ledet av Wilhelm Filchner.