Elias Blix (1836–1902) fra Gildeskål i Nordland er dagens Nord-helt. Han var teolog, bibeloversetter, salmedikter og politiker. Hans mest kjente salmer er fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», «No livnar det i lundar» og «Med Jesus vil eg fara».
Han tok sin utdanning ved lærerseminaret i Tromsø, og dro deretter til hovedstaden, hvor han tok studenteksamen og ble cand.theol. i 1866. I årene 1871–1872 studerte han semittiske språk og teologi i Leipzig, og i 1876 tok han sin doktorgrad med avhandlingen «De vigtigste Udtryk for Herre og Fyrste i de semitiske Sprog», og deretter ble han ekstraordinær professor i hebraisk ved universitetet i Kristiania. Han var kirkeminister i Sverdrups regjering i 1884–1888, avbrutt av virke som minister ved statsrådsavdelingen i Stockholm i 1885–1886. Størst betydning har Blix hatt som salmedikter og som bibeloversetter til landsmålet. Han var sentral i oversettelsene av Det nye testamentet som utkom 1890, og senere i landsmålsoversettelsen av Det gamle testamentet. I 1892 ble hans salmesamling med 150 salmer autorisert til bruk ved siden av de eldre salmebøkene i de menighetene som gjorde vedtak om det. Blix fortsatte å skrive salmer, og i 1900 utga han samlingen «Salmar og Songar. Blix er også forfatteren av «Å eg veit meg eit land», en kjærlighetserklæring til den nordlige landsdel.