I dag skal vi høre om den norsk-amerikansk gullgraver og hundekjører Leonhard Seppala (1877–1967) fra Storfjord i Troms. Hans mor var født i Lyngen i Tromsø, mens faren var født i Pajala, Finland. Seppala var således kven, med finsk som hjemmespråk. Da han var to år gammel, flyttet familien til fiskeværet Skjervøy hvor han jobbet i farens smie og med sesongfiske. I 1900 utvandret han til Amerika. Nome ble Seppalas hovedbase i Alaska. Til 1920 var han ansatt i Pioneer Mining Company. Etter flere år med hundekjøring i forbindelse med arbeidet, satset Seppala på konkurranseløp, der han opplevde en eventyrlig karriere med seirer i en lang rekke prestisjetunge løp over hele Nord-Amerika i løpet av 15–20 år. Den begivenheten som gjorde Seppala legendarisk, var “the serum race”. Vinteren 1926 ble Nome rammet av difteri og trengte mer serum, og frakt med hundespann ble ansett som eneste alternativ. Serum ble sendt fra Seattle med båt og jernbane til Nenana, ca. 1200 kilometer øst for Nome. Herfra ble det fraktet videre med hundespann til Nome. Seppala kjørte distansen 525 kilometer uten hvile og i snøstorm, og overlot serumet til siste kjører, Gunnar Kaasen fra Kvænangen, som rakk frem til Nome i tide til å unngå en katastrofal epidemi. Seppala satset på avlsarbeid og satte standard med lette hunder som trekkhunder. Hunderasen siberian husky er basert på hans “Siberian sleddog breed”. Hans mest kjente lederhund, Balto, har fått en statue i Central Park i New York, og det er laget både bøker og filmer om den. Seppala bistod også Roald Amundsen med fraktoppdrag under hans ulike opphold i Alaska. En rekke gjenstander fra Seppalas liv er forært til Tromsø museum og museer i Alaska.