Konrad Nielsen 1875–1953), språkforskeren fra Sømna i Nordland, er dagen nording. Han tok embetseksamen i teologi i 1896, og studerte også samisk i løpet av studietida i Tromsø og i Helsingfors. Han var professor i finsk-ugrisk språk i Kristiania/Oslo. Han argumenterte mot de tradisjonelle historiske innfallsvinkelene til fennougristikken, og for en prioritering av utforskinga av det levende språket. Dette kravet gjennomførte han med å skrive og gi ut storverket Lappisk ordbok 1932–1938, ordboka som fremdeles er grunnlaget for all nordsamisk leksikografi. Ordboka dekker dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino, og det fjerde bindet er en oppstilling av det samiske ordforrådet etter semantiske kriterier, og dermed også en rimelig nøyaktig skildring av den samiske kulturen, slik den kommer til uttrykk i språket. I tillegg til sin forskningsinnsats utførte Konrad Nielsen en betydelig innsats for samisk språk og kultur i sin alminnelighet. Han studerte samiske stedsnavn for Norges Geografiske Oppmåling, hadde oppdrag for Forsvaret og satt i Reinbeitekommisjonen av 1913, som avgav sin innstilling 1917. Han var medlem av Det Norske (og det ungarske) Videnskaps-akademi.Han ble æresdoktor ved universitetet i Tartu (Estland) 1932, ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1946 og var ridder av den svenske Nordstjärneorden.