Maleren, forfatteren og etnografen Emilie Demant Hatt (1873–1958) var opprinnelig fra Danmark. Hatt møtte den samiske kunstneren Johan Turi på et tog i Kiruna i 1904. Da hadde hun lenge hatt et ønske om å leve et år sammen med samene. Dette ønsket sa Turi seg villig til å oppfylle, i bytte mot at hun hjalp han med å skrive en bok. Turi ble Hatts nøkkel til Sápmi. Hun returnerte til Danmark og studerte samisk på universitetet i København. Noen år senere flyttet hun til Turis familie i Nord-Sverige og fulgte hverdagslivet deres i et år. Turi og Demant Hatt installerte seg i en hytte ved Torneträsk, der hun tok seg av husholdningen og oppmuntret Johan Turi mens han skrev. Turis manuskript ble ifølge Hatt skrevet på små lapper og ark, noe som førte til at hun tok på seg arbeidet med å organisere innholdet. Hun oversatte boken til dansk og overleverte det for utgivelse. I 1910 ble den utgitt på samisk med dansk oversettelse. Et av forordene er skrevet av Hatt. Etter at Emilie Demant Hatt hjalp Johan Turi med å oppfylle hans livsdrøm, gjorde han det samme for henne. Han gjorde det mulig for henne å leve med nomadiserende samer i et års tid. Disse erfaringene skildrer Hatt i sin bok Med lapperne i høfjeldet (1913). Hun sees også på som medvirkende til Turis bok Muitalus Sámiid Birra, og i 1940 mottok Emilie Demant Hatt Artur Hazelius-medaljen i sølv for utgivelsen av denne boken. En rekke av hennes bilder finnes hos Tromsø museum. https://uwpress.wisc.edu/blog/?p=2978